Strikking og sjukdom

Hei på deg!:)

Har vært stille i bloggen her en liten stund nå, selv om pinnene ikke akkurat står stille...

Det kan virke som om folk avventer strikke-bestillinger til litt ut i Januar, for nå har det trillet inn bestillinger som perler på rad. Alt fra strømper med mariusmønster, vognteppe heklet på nål nr 2 (sukk), til voksen Mariusgenser etc... Kjempegøy!!!

Jeg har en stund vurdert å roe litt ned på bestillingene, jeg tjener jo ikke akkurat noe særlig på det, og hadde kanskje hatt mer godt av meditering el som et forsøk på å roe ned og ta hensyn til en stresset og sjuk kropp... Men tror du jeg klarer det da? Uansett hva jeg prøver; strikketøyet kommer fram i det sekundet jeg setter meg! Sånn har det "alltid" vært, og sånn vil det nok være så lenge jeg klarer å holde om pinner og garn;)

Kanskje strikking er min meditasjon?

Uansett...her kommer noen bilder av siste tids kreative utslag, håper du ser noe du liker, og ikke  nøl med å ta kontakt med meg;)

Yess!

Ugle genseren passet!:)
Jeg syntes den ble litt akkurat rundt brystet, men foreldra til ungen vet jo at det bare er å spørre, så lager jeg en ny;)

Uglene var litt vriene å få til pene, mest fordi jeg ikke alltid husker å bytte til større pinner enn jeg har måttet tidligere - jeg tror sjukdom og nakkemuslatur sørger for at jeg strikker strammere. -

Buksa var iallefall lang nok, men også den kunne vært litt videre...

Nå vel; gråt ikke over spilt melk heter det vel?;)


Motivet på nært hold;

Uglene har "knute nebb" og store, klassiske ugle-øyne;)

Modellen er 11 mnd gammel og genseren er i str 2 år... *sukk* Nå må denne dama lære seg til å øke pinnestørrelsen og være ennå flinkere til å måle (o evt rekke opp) underveis!

Men morsom genser da;)
Og alltid morsomt å se ansiktsuttrykket til de som får mer enn de ventet (skulle egentlig bare strikket genseren;)

Og i "Strikk til nøstebarn" fant jeg disse...

Mener å huske at jeg har strikket dem en gang før, men denne gangen strikket jeg de med alpakkagarn fra Du store alpakka og brukte et halvt nummer større pinner enn det står i oppskriften...

Resultatet ble strømper som er passe mlm 12/18 mnd alder i en kul, grønn alpakka farge;)

Har fått tilbakemeldinger tidligere på at disse er superfine i passformen, samt at de sitter oppe, og det er jo viktig da det gjelder strømper!;)

Under her kommer også  noen bilder fra vår private zoologiske hage;)
Dyreparken vår, som vi kaller den!;)

Er det noe rart vi kaller han "Nesa?" ;)

Vår nydelige golden retriver Nemo overtok vi i sommer, og vi har ikke angret en dag!

Nemo er 4.5 år gammel, passelig retriver vimsete, han elsker katter og kaniner og andre smådyr, er ekstremt barnegla (vokst opp med barn), og han elsker selvsagt vann og ender;)

Alltid morsomt å gå tur forbi dammen nedi gata da endene er der;)

 Her er Nemo sammen med Sjakk; vår yngste kanin...Ja; hun ser litt ut som et marsvin ovenifra.

Sjakk er jo svart og hvit, og i det øyeblikket jeg så hennes, visste jeg at hun måtte hete nettopp dette, til tross for at hun altså viste seg å være ei jente;)

Sjakk og Nemo elsker hverandre, og Nemo lar lille kaninen krabbe over seg, selv om klørne er litt skarpe og hun faktisk veier bortimot 2 kilo...
Selv da Nemo var nykastrert og lå med "skjerm" rundt hodet og syntes synd på seg selv nå i sommer, fikk den lille rampete kaninen lov til å kravle over voffen... Ja, hun var endogtil inni skjermen og hilste på!;)
Disse to er altså gode venner;)

 Her er Brownie...han som var dødssyk for noen uker siden;) Han er IKKE syk nå lenger (bank i bord), for å si det slik;)

Brownie er en veldig forsiktig liten tass, selv om han på dette bildet ser ut som en skummel, liten gremlin;)

Ta en titt på bildet nedenfor, så ser du at han slet tikke er skummel!;)

 Her ligger`n og slafer i stua, jeg elsker den søte rumpa!;)

Kanin trioen har flettede kurver og tunneller, samt ved å bite på på dagtid, og må de være på rommet sitt, så har de lignende leker der;)

Som du sikkert vet; ledighet (og kjedsomhet) er roten til alt ondt...ergo må også små kaniner bli underholdt for ikke å bli omgjort til vandrende destruksjonsverk!

Og du;

JA, kaniner er ekstremt nysgjerrige!;)

God helg!

En ny sokk og et vannvittig bra nettsted!!!

Eller snarere; et nytt par sokker...

Har virkelig fått helt dilla på disse babybootisene, som dere sikkert har forstått;)

Det siste paret (laget idag), er da også det paret jeg er mest fornøyd med så langt...

Her er bilder av siste kreasjon;

 Ble spesielt fornøyd med at de grønne glitterknappene matchet det grønne alpakkagarnet, forøvrigkjøpt hos Design by Marthe Helgetun som for tiden er min absolutte favoritt, både som nettbutikk for garn og tilbehør, og som firma-blogg.

Marthe skriver folkelig og hverdagslig om seg og sitt, nyheter i butikken og selvsagt; en hel masse om håndarbeid og garn:)

I tillegg til garn fra Du store alpakka finner du hos Marthe også oppskriftene hennes, både gratis og for salg i nettbutikken.

Hos Design by Marthe Helgetun får du vannvittig rask og bra service, varene kommer fort, de varer som evt restes, ettersendes uten tillegg i pris (kanskje en selvfølge, men allikevel...) Hun er også veldig flink til å være sånn passelig aktiv på Facebooksiden sin. Her er det mange firmaer som enten overdiver eller ikke synes i det hele tatt...

Så jeg håper virkelig du tar deg turen inn til Marthe, kanskje spesielt fordi det i kveld (!) ble lansert ett nytt garnslag fra Du store alpakka, nemlig Dreamline...

Og på godt norsk sier jeg; check it out!;))

Nok en gang;
Ha en riktig god natt og drøm søtt!:)





- Tildemor -

Som lovet...

Lovet jo bilder av det jeg har fullført idag...

Og nå er det jo et døgn senere, godt og vel, så her er bildene;

 Først ble neste par babybooties ferdig...hvite med felling på tåa, og rosa heklet kant midt på, samt øverst. Selvsagt rosa såle også:)

Saueknappene passer kanskje ikke helt til, men jeg måtte bare få disse ferdig, så jeg så helheten i det, da dette er egen design!;) Jepp; jeg ER litt stolt...hehe!!!

 Og så ble jeg ferdig med en Eliasgenser, gjensto bare brodeingen foran...Denne legger jeg ikke ut bilde av, tror jeg spyr om jeg må se den igjen!
Tror jeg har strikket 5 slike det siste året, og nå er jeg dyktig lei!!!

Neste prosjekt som ble ferdigstilt i dag (kveld), var genseren til min søsters eldstegutt; denne er smal, da den er i str 6 år...

Jeg falt pladask for den da jeg så oppskriften ved en tilfeldighet på et av mine raid i garnbutikken for et par ukers tid siden...

Jeg kjøpte garn allerede før jeg visste om noen som ville ha den, ja jeg var rett og slett solgt!;)

Genseren har perlestrikket "vrnag"bord, samme bord i ermene også, selvsagt. Den har et bredt felt foran med perler, samt en liten og en stor flette på hver side av perlefeltet, både foran og bak:)

Ermene er glattstrikket, men det er helt ok da de er strikket på p 3.5 el 4, så går det fort nok til ikke å bli kjedelig:) Halsen er ekstra kul synes jeg, og den er nok en stor del av grunnen til at jeg falt så hardt for genseren; den er egentlig en enkel rullekrave, men med en pen og klassisk treknapp og skrått snitt, blir den allikevel noe helt nytt;) Designet er fra Sandnes garn forøvrig. Håper nevøen liker`n!!!

Til slutt måtte jeg bare lage èn liten babybootie til, denne ble påbegynt 23:30 eller noe i den duren, ergo ikke helt gjennomtenkt...

Men...man lærer som kjent av sine feil, og denne modellen må nok modereres endel før den kan selges eller gis bort...

Vel...dett var dett fra meg for idag, håper din dag har vært finfin;)

God natt!

- Tildemor -

Mormors nye lue

Må jo bare legge inn bilde av dagens 2. og siste ferdigstilte produkt:)
Mormor har "bestilt" en lue av meg, hun har allerede fått en i sort, nå var det offwhite som gjaldt...

Hadde dessverre ikke nok garn til pynten som normalt hører med på denne modellen, får håper dét blir tilgitt!

Har strikket en slik lue til min søster, mamma sin er snart på pinnene, svigerinna mi har fått og nå skal altså mormor ha lue nr 2...Ikke visste jeg at denne ville kommer til å bli SÅ populær!

Bare synd jeg i stress og mas har glemt å ta bilde av de andre luene...

Men, her er den altså;

 Slik ser "vrangborden" ut; hullmønster på pinne nr 3... Etter 4 luer og 3 par votter er jeg litt lei, men samtidig går det jo fort, og da man er ferdig med borden, er det kun få cm igjen før fellingene starter...og har man begynt på de, ja da er lua nesten ferdig!;)

Den er litt søt, eller hva? Det er Sandnes garn som har denne modellen, husker ikke oppskrifthefte nummeret, men skal se om jeg finner ut av det og får lagt det inn her:)

Nå takker jeg for meg for idag, skal se det blir et lite innlegg i morgo og, har nemlig et par-tre ting på pinnene som har potensiale til å bli ferdig i morgen;)

Med ønske om ei god natt!:)

- Tildemor -

Booties og høy kreativitet:)

Hei på du!:)

Takk for at du leser nettopp min blogg nettopp nå!
Det betyr mer for meg, enn du nok tror.

Jeg er for tiden inne i en baby booties-periode (i tillegg til alt det andre som skulle vært ferdig for lenge siden, selvsagt;)...og det er så morsomt med sånne bittesmå knøtteting som er fort ferdig!

Her kommer noen bilder av bootiesene jeg har laget så langt, og JA, jeg vet jeg kunne kalt  de "babysokker","babystøvler" el, men liker orden "booties" så godt, ruller liksom så lett over tunga, og ordet i seg selv virker så søtt;)

Har laget et veldig lite par (i forgrunnen), med hullrad med rosa sløyfe i. En liten, svakrosa knapp på totten og en liten, søt bord øverst.

Paret bak til høyre er litt større, og har en kjempestor, rosa knapp på tåa, samt hvitt bånd i hullraden.
Samme hullrad som det minste paret...

Gutte bootisene er heklet på et annet vis, og gjort ekstra store over tærne, samt noe smalere i ankelen, og de har et høyere skaft. Selvsagt med blått bånd i hullraden;)

 I tillegg har de en "kronebord" øverst (til små prinser, sant:), som jeg kanskje kommer til å besette med små, blå perler...eller kanten kan hekles i blått kanskje?

Disse vil jeg lage i mange forskjellige varianter, noen i farget garn, noen i hvitt, med og uten perler, med og uten silkebånd (kan jo bruke heklet snøre istede), og noen vil nok også få den mer tradisjonelle "baby booties" kneppingen i siden:) 

Takk for at du tok en titt på bootisene mine, jeg håper disse skal ut på tur med noen søte, små føtter snart:)

De er lagt til i min Finn annonse idag, samt at min min kjære mamma har sagt seg villig til å ha noen stående i klinikken (fotterapeuter må jo kunne vise fram "sko" til de minste føttene også, sant?:)

Vel...da gjenstår kun å ønske deg en fortsatt super uke, jeg håper virkelig du lar pinner og nål fly for tiden du også; livet hadde vært skikkelig kjedelig uten håndarbeid!!!

Klem fra Tildemor!:)

Min første cupcake lue!

 Ja, endelig fikk jeg sniki inn litt cupcake-lue-strikking jeg og!;)

Må si jeg har gledet meg til dette; de virker så morsomme å lage... Og så ser de så enkle og raske ut...

Me like!;)

Denne ble ferdig på en kveld (i kveld) og er selvsagt utstyrt med brun "bunn" og hvit krem, selve kaka er rosa, og på toppen sitter et lite, heklet "kirsebær!"

Jeg gleder meg til massemasse cupcake strikking; tror alle barn jeg kjenner skal få!;) Kanskje ikke noe for gutta, men...

Får si ifra til søss at jeg ønsker meg ei niese...;)

Da var altså lua vist fram, og jeg kan endelig finne senga! Skjønner ikke hvorfor det stadig varer og rekker før jeg får tumlet meg i seng om kvelden...er jeg i ferd med å snu døgnet, tro??
Vel, foreløpig legger jeg meg seint, men står opp sammen med sambo kl 07:15...må være et sunnhetstegn det, eller?

Jeg håper du får en rolig natt, og at du titter innom meg igjen om ikke så altfor lenge!:)

God natt!:)

Dødssyk kanin og strikkekaos!

Min lille, nudelige kanin Brownie ble natt til mandag 26 desember plutselig veldig syk!
Han kastet opp brunt slim som luktet ille (ekstra rart da kaniner ikke kan kaste opp), og føltes som en våt skurefille da jeg løftet han opp (slapp, varm og våt av sikkel/oppkast.)

                                                      Nudelige, lille Brownie Boy:)

Jeg ringte straks dyrlegens nattevakt og fikk en del gode råd, men måtte etter 20 min gi opp håpet om at det ville går over av seg selv... Lite visste jeg (heldigvis) da om hvor sinnsykt de neste 1.5 ukene skulle bli...

Etter 20 min avventing, ringte jeg nok en gang dyrlegen og fikk beskjed om at hun kunne være på klinikken om 45 min! Dette ble den lengste timen på leeenge, for å si det slik!:(
Brownie fikk en sprøyte med antibiotika og en med smertestillende, fremdeles uten at noen visste hva dette kunne være...

Så bar det hjem, og morra kunne begynne... Brownie måtte ikke bare håndmates, han måtte også få vann fra pipette da han ikke lenger klarte å drikke fra hverken skål eller flaske, og jeg brukte utallige timer hvert døgn på å tvinge i ham høy (kaniner kan ikke leve uten tørt høy, dette og rent vann er faktisk livsnødvendig!)
I tillegg er kaniner (som de fleste dyr) lite interessert i å dele bo med et sykt flokkmedlem (kaniner er kolonidyr, og som oss mennesker avhengige av å kunne "ta litt fri" fra hverandre innimellom.) Syke dyr blir derfor ofte forvist, så også Brownie... Derfor måtte mannebein ordne bur til Brownie, som straks ble plassert inne på kontoret (kort vei fra soverommet i tillfelle forverring nattestid.)

Den første natta klarte jeg å tvinge i ham 5 ss Critical Care, som er et pulver (tørt høy, vitaminer og mineraler i tørket, pulverisert form som blandes med vann til en slags grøt) og nærmere 30 ml vann fra pipette...jeg var strålende formøyd og selv om jeg lå på sofaen med Brownie løs i stua (les; i en haug under spisebordet) den natta og virkelig lå som på nåler, så følte jeg et lite blaff av håp...

Det blaffet ble raskt slukket da vesle kaninen ikke ville hverken spise eller drikke neste dag...
På nytt bar det til dyrlegen, innehaveren selv denne gangen... Han tok en titt på røntgenbildene som ble tatt samme natt, og skjønte fort hvor landet lå; Brownie hadde bukhinnebetennelse...Ny sprøyte antibiotika og ny sprøyte smertestillende og hjem igjen bar det... Sprøyta med smertestillende gjorde nok susen, for nok en gang ble det litt lettere å få lurt i ham mat (og etterhvert også antibiotikaen) etter han hadde fått noe mot smertene.
Mer tvangsforing både om dagen og på natta, antibiotika i pastaform (som han aldeles ikke ville ha!), smertestillende som katta får (bare i litt mindre dose), vann på flaske klarte han å drikke igjen etter ca 3 døgn...

Etter 4 døgn spiste han litt høy frivillig (et par strå bare, men en begynnelse), tidlig på morgenen den 5. dagen kunne jeg fornøyd konstantere at han hadde drukket 2-3 cm av den store flaska som hang på bursiden... Men fremdeles var det ikke blitt borte noe høy i løpet av natten (på grunn av en ekstremt rask forbrenning og et tarmsystem som er avhengig av fiberrikt høy som hoved næringskilde, spiser kanine normalt lite men ofte...)

På nyttårsaften lå Brownie fremdeles i eget bur på kontoret... Litt motvillig gikk jeg med på å feire nyttarsaften hos min søster på Kongsberg, og det ble endel senere enn antatt før vi kom oss hjem... Da jeg kom hjem, satt Brownie i buret og glante på meg, og en liten del av høyet hans var spist opp!;)

Mandag fikk han endelig hilse på flokken sin igjen, og til min store lettelse tok begge kaninjentene mine ham inn i varmen igjen nesten umiddelbart!;) Kaniner er som mennesker; noen er veeeldig sære, andre er veldig omgjengelige og tilpasser seg lettere nye situasjoer... Jeg har 2 enkle kaniner...også har jeg Mini... Sistnevnte er en ltien "bitch"; hun jager yngstemann rundt og herser endel men henne, men hun (og yngstemann) elsker Brownie, og dette kom tydelig fram da de endelig fikk hilse igjen;)

Litt biting i rumpa, noe løping rundt og endel hopping, så var hilsingen unnagjort, og de 3 lå lykkelig strødd rundt på gulvet i kaninrommet;!) JEPP; de har eget rom!;)

Nå skal kaniner strengt tatt ALLTID introduseres for hverandre på nøytralt sted (les mer om det her;Kanin.org) og den eneste grunnen til at jeg gjorde det på denne måten, var at jeg aldri skilte Brownie og Sjakk helt fra hverandre mens han var syk (bortsett fra det første døgnet da han var helt vekk av sykdommen), så Mini kjente lukta av Brownie i pelsen til Sjakk hver kveld etter at B og S hadde gått sammen i stua. I tillegg klarte Mini å snike seg inn på kontoret og hilse på Brownie i buret mens jeg sjekket mailen min Mandag... Det var reaksjonene deres som gjorde at jeg turte slippe dem sammen uten korrekt introduksjon:)

Det skulle ta ennå et par tre dager før jeg turte senke skuldrene og virkelig tro at veslekaninen var frisk...

Og til deg som lurer på hvorfor jeg la så mye energi i å få en liten kanin frisk, kan jeg bare si;

Du har sikkert aldri hatt kanin!!!

Her er et bilde av trolla mine, alle tre friske og fine (bank i bord!)
Jeg håper jeg aldri behøver oppleve noe slikt igjen! I tillegg til bekymringer og stress, førte sykdommen til strikkekaos; nesten all min tid gikk med til stell, tvangsforing, kos og omsorg. Det lille som ble igjen av døgnet, gikk med til en lang rekke zzz, da jeg egentlig ikke klarer våkennetter noe særlig etter fylte 25;)

                                       Mini gjemmer seg bak kruspersillen...Brownie til venstre:)